Bygget ble strippet ned til betongen og innredet på ny. Alle tekniske anlegg er nye. Bygget er etterisolert på innsiden av yttervegger og på taket. Betongfasaden er rengjort og behandlet og har fått nye vinduer, ytterdører og beslag. Det er boret nye åpninger i betongkonstruksjonen og stengt igjen andre. I svømmehallen er det et nytt stålbasseng, nye gulv og ny himling. På taket av bygget er det montert solfangere. Det meste av rehabiliteringen gikk greit, selv om vi fant mer asbest enn antatt. Det er mange doble dekker og vegger i bygget og vi måtte ta hensyn til lommene i konstruksjonen. Det ble praktisert BIM i rehabiliteringsarbeidet.
Svømmehall og kontorer
Svømmehallen har et hovedbasseng på 25 meter og med seks baner. I den dype enden av bassenget er det et stupetårn med tre nivå. I hallen er det også plaskebasseng, barnebasseng og tribune. Den har inngang fra Lars Hertervigs gate på byggets østside. Hallen ligger i U2. Under hallen er det en kjeller med tekniske rom. I U1 er det kontorer, møterom, tribune og inngang fra Olav Kyrres Gate.
Fra første til fjerde etasje er det kontorer.
Stavanger svømmehall har bærende konstruksjon av plassbygd betong. Bygget ble tegnet av arkitektene Gert Walter Thuesen (som også tegnet Tøyenbadet i Oslo) og Jacob Grytten og tatt i bruk i 1971. Det gikk med cirka 7.000 kubikkmeter ferdigbetong. Arkitektene var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier og tegnet svømmehallen i en stil kalt brutalismen, en retning innen modernismen. Bygget kostet den gangen 20 millioner kroner. Arkitektene Kathrine Kastellet, Laila Løhre og Inger Lise Faltinsen i Stavanger eiendom forteller at bygget er tatt med i kulturminneplanen for Stavanger kommune, med forutsetning om fremtidig vern av fasader og bassengrom. Bassengrommet vurderes av byantikvar, i samråd med riksantikvar, som ett av tre anlegg av nasjonal interesse.
Som overordnet grep for rehabiliteringen, er det bygget ny trapp og ny heis som binder etasjene og funksjonene sammen. Overlys i fjerde etasje og et sentralt atrium som var tildekket er hentet frem slik at lys flommer ned trappen i den sentrale kjernen i kontoretasjene. For å gjenskape det opprinnelige arkitektoniske uttrykket ble det fjernet påført maling fra synlige bordforskalte overflater, som vegger og himlinger. Betong er selve kjernen i arkitekturen, og betongens autentiske uttrykk var nettopp den kvaliteten man ønsket å fremheve med brutalismen. Arkitekt og byantikvar ønsket å beholde flisene i bassenget. Prosjektadministrasjonen valgte å legge større vekt på livssykluskostnader og risikomessigeaspekter rundt rehabiliteringen, og det ble derfor besluttet å dekke de originale flisene med PVC-duk og PVC-belagte stålplater.
Mye korrosjon
I svømmehallen foretok vi elektrokjemisk betongrehabilitering, kloriduttrekk og realkalisering for å sikre armeringen. Vi satte svak elektrisk strøm på armeringen over lang tid, sier Færing.
Triangulum
Rehabiliteringen hadde TEK10 som utgangspunkt, men det ble søkt om avvik for isolasjon. Stavanger svømmehall og tre nabobygg varmes og kjøles via en energisentral som henter varme fra avløpsvann. Energisentralen vil gi stor reduksjon i CO2-utslipp. Energisentralen er Stavanger kommunes bidrag i Triangulum, Europas første og største innovasjons- og emonstrasjonsprosjekt i søken på smartere byer og samfunn. Triangulum skal integrere energi, mobilitet og IKT gjennom innovative og effektive løsninger og vise løsninger som skal bidra til å takle samfunns-utfordringer og gjøre byer i vekst mer bærekraftige. I dag består Triangulum av 22 partnere, hvor fem av disse utgjør det lokale konsortiet i Stavanger. De lokale partnerne er Stavanger kommune, Lyse, Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger.
